Minnesteinen ved Ski middelalderkirke
Etter frigjøringen av Norge i mai 1945 ble det holdt festgudstjeneste i Ski middelalderkirke. På hjemveien etter gudstjenesten ble daværende ordfører Hartvig Svendsen og Dr. Lorentz Chr. Eger enige om at det burde arbeides for å reise en bautastein til minne om de fra Ski som under krigen hadde mistet sitt liv på grunn av krigshandlinger. De fikk så satt ned en bautakomité bestående av: Dr. Eger (formann), fru Klara Solheim og landbruksskolebestyrer Dietrichson. 
Herredstyret bevilget i 1946 2000 kroner til reising av en bauta/minnestein, og et opprop til foreninger og institusjoner i bygda, om også å gi et bidrag, innbrakte 7000 kroner.
Bautakomitéen anmodet blant annet billedhoggerinne frøken Anne Grimdalen om å lage utkast til et monument, men det ville bli for dyrt. Komitéen bestemte seg derfor for å få fatt i en naturstein, som kunne være skikket til å bli et varig minne. Etter en del undersøkelser lyktes det å finne en passende stein i utmarken i Tallaksrud skog, og det er denne steinen som står ved Ski middelalderkirke i dag. Steinen var kommet til Ski fra Grefsenkollen i Oslo for 11–12000 år siden, båret frem av isbreen på den tiden. Et firma i Oslo fikk oppgaven å sette kolossen på plass. Folk fra bygda støpte fundamentet, og hogg inn de opprinnelige 14 navnene på minnesteinen.
Bautaavdukningen fant sted fredag kveld 7. mai 1948, og Østlandets Blad skrev blant annet følgende 10. mai 1948:
Bautaavdukingen ved Ski kirkegård fredag aften ble en vakker og uforglemmelig minnestund for dem som var til stede. Og det var mange. 5–600 mennesker var samlet rundt omkring og innenfor kirkegårdsmurene. Flaggene i Skibyen og ellers overalt i bygda var heist til topps fra tidligste morgenstund av. Naturen selv var kledd i sitt vakreste skrud med nyutsprunget lauv, med blank himmel og med tindrende sommersol. Det var rene folkevandringen på Kirkevegen og derfor meget vanskelig å forsere seg frem for dem som tilsynelatende hadde det travelt og åket seg oppover med bil. Det meste som manglet for å gjøre høytidsstunden helt ut fulltonende var klokkeklangen fra kirketårnet. Men det er ikke så greit å huske på alt.
Sjefen for artilleriregiment nr. 1, oberst Sverre Refsum, foretok avsløringen av bautasteinen. I sin tale sa han blant annet:
«Den sten jeg har fått den ære å avsløre, er reist til minne om krigens ofre fra denne bygd. Det er i alt 14 personer, nemlig: Ivar Herrestvedt, Alf Strøm, Kai (Karl Theodor) Jacobsen, Odd Harry Meyer Olsen, Westye Foss Sørensen, Bjørn Eriksen, Sverre Per Terjesen, Martin Hjelmen, Jon Hansen Gjevik, Anton Knudsen, Ragna Knudsen, Rolf Knudsen, Finn Knuden og Ingulv Gjerde.»
Fire navn er kommet til senere: Nils Adelstein Nilsen (19??), Adolf Sørlie (2019), Ragnar Andersen (2019) og Lorenz Helge Aarnæs (2019).
Etter avsløringen overleverte bautakomitéens formann, Dr. Eger, minnesmerket til Ski kommune ved dens ordfører Kr. Tronsen. I overleveringen sa Dr. Eger blant annet at minnesteinen skal være et varig minne om dem som ofret sine liv, og den skal være en spore for oss andre som lever igjen til også å gjøre vår plikt for fedrelandet når farens stund er inne.
Ordfører Tronsen mottok minnesteinen, og sa blant annet (sitat fra Østlandets Blad): «Idet Ski kommune herved overtar denne minnesteinen skal det være oss en kjær plikt å ta ansvaret for at steinen og stedet blir vernet om, slik at det kan sies at vi holdt deres minne høyt i ære.»
Les mer: Østlandets Blad 1948.
Født 3. oktober 1914 i Bergen. Sønn av Lars Herrestvedt (f. 1881 i Strandebarm) og Ebba Nielsen (f. 1888 i Bergen). Familien flyttet til Ski i 1931, da faren Lars ble ansatt som lektor ved Ski Kommunale Høgre Almennskole. Ivar var landbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole i Ås, og meldte seg som frivillig til kampene i 1940 i det såkalte Askimdetasjement, under ledelse av oberst Sverre Harsem. Ivar falt som soldat under trefningene ved Fossum bru, lørdag 13. april 1940 – 26 år gammel. Ivar Herrestvedt var blant dem som gjorde det mulig, for en stund, å stanse tyskernes fremmarsj ved Glomma og østenfor – og derved sinke angrepet på de øvrige fronter på Østlandet.Ivar Herrestvedt er gravlagt ved Ski middelalderkirke.
Født 11. november 1918 i Oppegård. Sønn av Aksel Strøm og Martha Olsen. Dro til sjøs i 1935, og var under krigen på D/S Fanefjeld. Fanefjeld var på reise fra Buldudal, Island, bestemt for Isafjord, men sank 9. april 1942 uten å ha gitt livstegn fra seg. Om bord var 18 nordmenn, en brite, to kanadiere og en svenske som mannskap, dessuten los og en passasjer fra Island. 10. april 1942 fant man i Ørnundafjord en livbøye merket Fanefjeld med et lik som ikke lot seg identifisere. Man hadde få holdepunkter til å kunne trekke en sikker konklusjon om årsaken til skipets undergang, men etter undersøkelser gjenstod krigsforlis som en mulighet – fly bombing eller minesprengning.Alf Strøm ble 23 år.
_Jacobsen.png?width=400&autorotate=true)
Født 1. juli 1916 i Enebakk. Sønn av gårdbruker Karl Jacobsen (F. 1866 I Enebakk) og Thekla Viktoria Ruud (f. 1891 i Oslo) frue, Ski. Kai tok middelskolen i Ski 1941, med gode karakterer. Etter en meget god eksamen ved Katedralskolen i Oslo, gikk han på befalsskolen i Halden, og gikk ut som nr. 1 av det store kullet. Han fortsatte sin utdannelse på Krigsskolen, og etter gjennomgått flyveskole på Kjeller var han løytnant i flyvåpenet da krigen kom i 1940. Han deltok under felttoget i Norge, og tross sin unge alder ble han sjef for en flyplass nordpå. Han følger Kongen og regjeringen til England. Gift 1941 i London med Sonja Elisabeth Irgens (f. 1922). Var en tid lærer ved flyveskolen i Toronto i Canada, men kom snart i aktiv tjeneste, først som kaptein i hæren, og så igjen som flyver – i 331. skadron, som var blitt grunnlagt i England 21. juli 1941 som den første norske jagerflyskvadron i Royal Air Force (RAF). 19. juli 1942, på vei tilbake etter utført oppdrag over Frankrike, kom det melding om at andre avdelinger av engelske fly var blitt innviklet i kamp. Kai Jacobsen kom til assistanse med sitt fly, men ble skutt ned over den Engelske kanal. Flyet kom i brann, men på grunn av svært lav høyde var det ikke mulig for Kai å hoppe ut. I et brev til familien i Ski skrev Kais unge enke: «– Han døde som han helst ville.»Kai Jacobsen ble 26 år.
Odd var født 12. mars 1919 i Ofoten. Sønn av Halvor Olsen (f. 1890 i Risør) og Marie Konstanse Nilsen (f. 1891 i Lødingen). Foreldrene flyttet til Ski mens Odd var en liten gutt. Moren døde imidlertid kort tid etter flyttingen, og Odd ble derfor sendt nordover igjen, til sine besteforeldre – og der vokste han opp. Senere flyttet han igjen til Ski, og hadde sitt hjem hos sin tante og onkel, banevokter Bjarne Andresen, i «Duclair» på Langhus. Etter å ha reist som matros på m/s Tabor, ble han utskrevet som dekksmann i Den norske marine, og tjenestegjorde på korvetten Montbretia. I november 1942, som et av flere eskorteskip for en Atlanterhavskonvoi, ble konvoien angrepet av tyske ubåter, som i antall var større enn antall eskorteskip. Kampene strakte seg over fire døgn. Gang på gang gikk Montbretia til angrep med skyts og synkeminer, og drev ubåtene tilbake, inntil den en natt kom i klemme mellom to ubåter, og ble torpedert. 47 av et mannskap på 74 omkom, blant dem Odd Meyer Olsen – 23 år gammel.
Født 25. desember 1904 i Oslo. Sønn av Westye J. Sørensen (f. 1869 på Kråkerøy) og Ragna Foss (f. 1872 i Oslo). Gift 1929 i Moss med Kari Billington (f. 1903), 1 barn. Etter middelskolen tok Westye styrmanns- og skipperskolen, og Marinens flyskole. Westye Foss Sørensen var fører på m/s Prins Harald. På reise i konvoi fra Swansea til Nord-Afrika, lastet med ammunisjon og annet krigsmateriell, ble m/s Prins Harald torpedert 20. november 1942 – rett vest av Gibraltar. Det brøt ut brann, og etter en halv time sprang skipet i lufta, og to av offiserene omkom. Folkene i motorbåten ble blåst på sjøen av eksplosjonstrykket, og en britisk skytter ble drept. De andre kom i en kritisk situasjon, dels fordi de alle var mer eller mindre såret, og dels fordi flammene spredte seg ut over sjøen. Åtte mann kom opp på flåte, og to mann holdt seg flytende på noe vrakgods. Kort etter kom livbåten til unnsetning, og konvoiens redningsskip satte de overlevende i land i Gibraltar to dager senere. Westye Foss-Sørensen, sjøkaptein, var en av de to offiserene som omkom, 36 år gammel.
Født 16. juni 1918 i Askim. Sønn av Lorang Nilsen (f. 1894 i Oslo) og hustru Signe (f. 1896 i Askim). Reiste først til sjøs med d/s Dalvangen. Fra 1. oktober 1938 var Nils i Den norske marine, først på mineutleggeren Olav Tryggvason, senere på panserskipet Eidsvold. 9. april 1940 lå Eidsvold og søsterskipet Norge ved havn i Narvik. Eidsvold hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske krigsskip som angrep Norge i det tyskerne kalte Operasjon Weserübung. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på Norge, gjorde kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og Eidsvold ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet Wilhelm Heidkamp før hun selv rakk å åpne ild. Eidsvold med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde. I tillegg omkom to menn i fartøyets motorbåt. Dette var innledningen til slaget om Narvik. En av de som omkom var Nils Adelstein Nilsen – 21 år gammel marinegast.
Bjørn ble født i Oslo 21. mai 1916, sønn av kontorfullmektig Carl Eugen Eriksen (f. 1888 i Oslo) og Gudrun Jenny Hansen (f. 1893 i Sarpsborg), Langhus. Han var en ekte Skigutt, og vokste opp i et hjem med et åpent øye for naturens skjønnhet og glede – inntrykk som kom til å prege hans liv og gjøre ham så inderlig glad i Norge. Bjørn tok middelskoleeksamen i Ski i 1933. Etter artium fra Katedralskolen og verkstedpraksis, tok han fatt ingeniørstudiet. Han studerte først i Tyskland, men da krigen kom til Norge reiste han hjem. I 1941 tok han fatt på studiet i Trondheim, men han forsto at landet gjorde krav på ham var han fremme i ledelsen for hjemmefrontarbeidet i Trondheim. Det var farlig, Gestapo lurte overalt, men Bjørn ville bli på sin post for å gjøre sin plikt til det siste. Typisk for hans innstilling var de ord han sa til sine venner like før han ble arrestert – «meg skal de ikke ta levende». Noen dager etter ble han tatt av Gestapo og ført til Misjonshotellet i Trondheim. Bjørn ville ikke at de skulle få noe ut av ham under de forhør med tortur som ventet ham, og derfor kastet han seg ut fra 4. etasje og ned i gaten. Slik døde Bjørn, bare 26 år gammel. Bjørn Eriksen er gravlagt ved Ski middelalderkirke.
Født 6. januar 1921 i Langesund. Sønn av Sverre Theodor Terjesen (f. 1892 i Langesund) og Sigrid Eliassen (f. 1882 i Halden). 23 år, student (Stud. Mag. Art.). Døde av lungebetennelse i den tyske konsentrasjonsleiren Buchenwald. Før han ble sendt til Tyskland, skrev Sverre Per følgende dikt i tre vers:1. vers:
Vår fasthet er fjellets, vi står her vi stod om enn vi er slått og beleiret. De tror de kan kvele vår røst i vårt blod, men først når de knekker vårt mot og vår tro, først da har de endelig seiret.
2. vers:
Tyranner kan rane din jord og ditt brød, og te seg som herrer i huset, og byer kan brenne og folkene blø, men friheten kan ikke, kan ikke dø, den reiser seg alltid av gruset.
3. vers:
Og står du enn våpenløs, ene på vakt, mot hjelmkledde grå millioner, så vit at din sjel er for evig intakt. For din ånd og ditt ord er en sterkere makt enn prøysernes tanks og kanoner.
Født 24. januar 1904 i Herdla. Sønn av Rasmus Hjelmen (f. 1870 i Herdla) og Marie Hatten (f. 1881 i Herdla). Dro til sjøs 15 år gammel, og var matros og båtsmann i flere år. Arbeidet fra 1920–30 i Australia. Familien kom til Ski i 1930, som eiere av gården Slora i Gjedsjø. I 1932 kom Martin tilbake til Norge, og jobbet delvis på land og delvis på småturer til sjøs. Under krigen var Martin sabotør i Wollweberorganisasjonen i Norge. Under Finlandskrigen ble han arrestert i Sverige for ulovlig opphold, og sonet en dom på 8 måneders fengsel før han i februar 1941 ble utlevert til Gestapo i Norge. Martin satt fengslet i Åkerbergveien til 1. mai 1941, men ble så sendt med fly til Brandenburg i Tyskland – der han ble halshogd tre år senere, 30. mai 1944 – 40 år gammel. Urnen med levningene til Martin ble sendt til Norge i begynnelsen av februar 1949, og er satt ned på familiegravstedet ved Ski middelalderkirke.
Født 4. desember 1922 på Nordstrand i Oslo. Sønn av Johan Hansen Gjevik (f. 1890) og Othilje Larsen (f. 1890). Arbeidet som gårdsgutt. Ble skutt 17. juli 1944 mens han holdt på å hesje høy på gården Elstad i Ullensaker, idet en flokk tyskere som forfulgte en rømt russisk krigsfange, skjøt ham ned da han søkte dekning. John Hansen Gjevik er gravlagt på Siggerud gamle kirkegård.
Født 31. juli 1914 i Skånevik. Sønn av lærer Lars Gjerde (f. 1885 i Varaldsøy) og Kari Lussand (f. 1892 i Ullensvang). Artium, landbruksskole, befalsskole og Statens Gymnastikkskole. Løytnant. Ingulv var med i kampene om Narvik 1940, og flyktet til Sverige våren 1941. Våren 1942 var Ingulv ekstramann om bord på m/t Storsten. Storsten var en av «Kvarstadbåtene» som hadde ligget i arrest i Gøteborg, Sverige. 31. mars 1942 brøt hun ut sammen med 10 andre norske skip med kurs for England. 1. april oppfanget en britisk radiostasjon SOS fra tankskipet, og ordet «torpedert». 49 mann gikk om bord i tre livbåter. Den ene båten med 17 mann forsvant, og drev tom i land ved Tyborøn-kanalen på vestkysten av Jylland. De to andre livbåtene nådde Jøssingfjord 4. april. Seks mann klarte å ta seg tilbake til Sverige, mens 23 havnet i tysk fangenskap. Storsten gikk ned sydvest for Kristiansand. Ingulv Gjerde var blant de 17 som forsvant – 28 år gammel.
Født 13. juni 1914 i Nord-Odal. Sønn av Amund Andersen Sørli (f. 1890 i Nord-Odal) og Marte Edvarsdatter Inngjerdningen. Adolf Sørli var gårdbruker. Gift 1937 i Kråkstad med Borghild Dagmar Gundersen (f. 1914 i Kråkstad), og fikk 1 barn. Var med i krigen 1940, og falt i kamp 22. april ved Hovdemoen i Østerdalen, som soldat og lagfører, 25 år gammel. Edvin Adolf Sørli er gravlagt i Kråkstad.
Familien Knutsen
Ragna Marie Knutsen født 1. juni 1902 i Oslo. Datter av Karl Gulbrandsen (f. 1875 i Son) og Ragna Otilie (f. 1878 i Drammen).
Rolf Knutsen født 13. juli 1926 i Ski. Sønn av Anton og Ragna Marie. Elev ved Ski høiere almenskole, 3. gymnasklasse.
Finn Knutsen født 15. april 1933. Sønn av Anton og Ragna Marie. Elev ved Kontra skole i Ski, 5. klasse.
Familien bodde i Villa Olstad i Skibyen. De hadde reist til Oslo tidlig om morgenen nyttårsaften 1944, for å besøke en søster og svoger av Knudsen. Etter først å ha spist frokost hos sine slektninger, gikk de ut en tur – for så å skulle komme tilbake til middag senere på dagen. Planen videre var å reise hjem til Ski på ettermiddagen, i god tid for å overvære midnattsgudstjenesten i Ski kirke. Da Knutsens imidlertid ikke kom tilbake til avtalt tid, ble søsteren nervøs og ringte til Ski for å høre om de var reist hjem igjen. Senere ble det ringt til politiet, og omsider fikk en så ulykkesbudskapet. Det viste seg at hele familien var rammet av en av bombene fra de alliertes bombeangrep mot Victoria Terrasse, da de satt i sporvogn på Drammensveien, og ble drept momentant (totalt ble mellom 70 og 80 sivile drept i bombeangrepet). Av papirer som ble funnet i de forulykkedes klær framgikk det hvem de var. Familien hadde vært bosatt i Ski i mange år, og de var usedvanlig prektige og gode mennesker. Guttene var flinke og greie karer. Anton hadde måttet slutte som lokomotivmann for noen år siden, på grunn av sykelighet. Senere innehadde han en stilling ved regnskapsdirektørens kontor i Oslo. Anton deltok meget i møter og forsamlinger hvor Guds ord ble forkynt.
Trandumskogen i Ullensaker ble i mai 1945 en av de første tyske massegravene man oppdaget i Norge. Den tyske bøddelen Oscar Hans var øverste offiser for avdelingen som sto for disse henrettelsene. I alt ble 173 nordmenn, 6 briter og 15 russere henrettet her, i perioden 29.12.1941–30.10.1944. Mange var dømt til døden av tyskerne, men mange ble også henrettet uten dom. Etter krigen ble norske landssvikfanger og ledende NS-folk brukt under oppgravingen av de 18 gravene levningene av de henrettede var blitt lagt ned i. Blant de 7 som var lagt i grav nr 10 var Ragnar Alf Andersen og Lorentz Helge Aarnæs, som begge har fått sine endelige gravplasser ved Ski middelalderkirke.
Ragnar Alf Andersen født 24. oktober 1888. Lokomotivpusser.
Lorentz Helge Aarnæs født 2. september 1913. Jernbanefunksjonær ved jernbanen i Oslo.
NSB fraktet tyske mannskaper og utstyr på sine tog. På strekningen mellom Ski og Ås lempet Ragnar og Lorentz ut tysk utstyr fra godsvogner, som de senere plukket opp. Begge ble arrestert 18. mai 1943, og satt deretter på Møllergata 19 og Grini, før de ble stilt for tysk krigsrett, og dømt til døden for tyveri fra Wehrmacht. De ble skutt i Trandumskogen 3. mars 1944.
I dag er det reist et minnesmerke over dem som ble henrettet i Trandumskogen under den andre verdenskrig. Trandumskogen har i dag status som nasjonalt minnesmerke.